Belisario Betancurfra Colombia skal snakke om "å forhandle fred", men kunne like gjerne innledet om "å forhandle krig". Han var president i Colombia under en krig han ikke klarte å avslutte. Han anklages for grove menneskerettighetsforbrytelser i Colombia. Nylig ble en general dømt til 35 år i fengsel for sin deltakelse på en massakre i kolombiansk høyesterett i 1985. Den militære operasjonen var beordret av Betancur.
Vicente Fox fra Mexico presenteres som en opposisjonspolitiker for en mangfoldig politikk. Den demokratiske overgangen folk ventet da han ble valgt til president er snudd til sosial missnøye og manglende tro på demokratiet. Fox er ansvarlig for en ”motreform” som grunnlovsfestet urfolkenes manglende autonomi. Det er hovedgrunnen til at konflikten mellom EZLN og den meksikanske staten vedvarer i dag.
Fox var ansvarlig da 26 kvinner ble seksuelt torturert av politimenn under Atenco-operasjonen i 2006, alle overgriperne nyter fortsatt straffefrihet. Han var ansvarlig for grove menneskerettighetsforbrytelser i Oaxaca samme år, og under hans regjering forsvant 95 politiske aktivister. Andre store saker under hans regjering var den omstridte Lydia Cacho-saken, samt straffefriheten til drapsmennene til over 400 fattige kvinner i Ciudad Juarez, hvor kvinnene trolig ble brukt i sexindustrien, og senere henrettet.
Fox går inn i historien som en som generaliserte korrupsjon. Offentlige midler finansierte valgkampanjene til PAN i 2006. ”Krigen mot narkotika” ble startet av Fox og har ført Mexico inn i en blodig voldsspiral. Kritikere mener det skyldes PANs favorisering av Sinaloakartellet, samt korrupsjon og manglende samarbeid innenfor statlige institusjoner. Når han av OFF attribueres en seier mot narkotikakartellene, er dette altså en grov siling av informasjonen. Centro Fox som presenteres i OFF sin beskrivelse er et ganske ubetydelig senter i nasjonal sammenheng. Det refereres svært lite til senteret i pressen. Senteret ligger i tilknytning til Fox’ private ranch i delstaten Guanajuato.
Victoria Villaruelfra Argentina er advokat og direktør i senteret CELTYV (Legal Studies on Terrorism and its Victims. Hun skal snakke om Argentinas ”glemte ofre”, som i dette senterets tolkning vil si de militære. Dette er ingen vinkling som i Sør-Amerika gis særlig tillit. CELTYV er ikke er opptatt av statsterrorismen som herjet i mange land i Sør-Amerika på 1970-tallet og som slett ikke bare var rettet mot geriljaorganisasjoner. Terroren traff alle dem som på en eller annen måte kjempet for sine sosiale, kulturelle, humanitære, politiske og økonomiske rettigheter: sosiale grupper, menneskerettsorganisasjoner, frigjøringsteologer, studentgrupper, fagbevegelse og politiske grupper frå sentrum og til venstre. Samarbeidspartnerne til CELTYV er stort sett politikere på den ekstreme høyresiden, som den tidligere spanske statsministeren José Maríea Aznar, og de tidligere presidentene i Colombia, Alvaro Uribe, og i Mexico, Vicente Fox.
I tillegg kommer andre kjente høyrepolitikere som Carlos Chamorro og Hernando de Soto.
Problemet er ikke at disse personene kommer til Norge for å presentere sin side av historien, men LAG ser med bekymring at forumet presenterer dem som menneskerettighetsforkjempere, uten å problematisere deres deltakelse. Avstanden herfra og til deltakernes hjemland gjør at betydningen til deres deltakelse og meritter kan manipuleres fritt. Det er uunngåelig at en slik konferanse blir preget av en bestemt ideologisk diskurs. En menneskerettighetskonferanse bør i det minste være åpen for kritikk og gi plass til alternative meninger. Oslo Freedom Forum fokuserer derimot på enkelte personer og tildeler disse gjestene propagandistiske merkelapper og imøtekommer kritikk på en udemokratisk måte.
Det er påfallende at alle de inviterte til Oslo Freedom Forum fra Latin-Amerika har vært enten opposisjonelle fra land ledet av sentrum-venstre-regjeringer, eller politikere som representerer høyresiden i Latin-Amerika. Fokuset på personer fra en side av det politiske spekteret i Latin-Amerika og promoteringen av dem med ensidige merkelapper virker å være en del av en bevisst PR-strategi. Oslo Freedom Forum er dermed ikke et forum for dialog om menneskerettigheter i Latin-Amerika. Det er en bevisst PR-kampanje som drar nytte av fredelige og demokratiske verdier som verdens befolkning knytter til Oslo.
- Målet ser ut til å være å fremme en reaksjonær agenda, som reduserer forståelsen av begrepet menneskerettigheter til de aspektene som er forenelig med markedsliberalisme, sier Susanne Normann.
Manifest Analyse var skarpe i kritikken i fjor. LAG beklager at årets valg av latinamerikanske gjester ikke representerer noen bedring.